Sidas Talemål
Eg hef eit Forslag til eit Talemål. Det byggar á Ivar Aasens Utgafe af Landsmål.
Det nyttar Norsk Tale slik det var á Tida Målet vart laga, men i tillegg favoriserast Dialektar og Vokabular som er nærmare Gammelnorsk.
Fyr eit skriftmål er den kulturelle Faktoren viktig, slik at det skal vera gyldig som eit nasjonalt Mål.
Men det er nokon Utfordringar med Ivar Aasens Utgafe. Stort sett ser Landsmål yver Dialektar or andre Landsdelar. Detta er sidan han kun fór rundt á Vestlandet, og Folk efter han kun handsama Landsmålet som eit Vestlandsmål, i staden fyr eit fullstendig Landsmål.
Derfyr legg eg inn følgjande endringar: Ivar Mortensson-Egnund føreslo fleire endringar, inspirert or Telemark:
- Jamvektsloven, der infinitivsverb kann ha både -a og -e ending, lik på Norrønt, og a Austlandet og Trønderlag.
- "i" partisipp fyr sterke verb, liknande Norrønt, og fleire dialekter, f.eks. på Austlandet og Nordlandet.
I tillegg gjer eg nokon eigne Endringar, som kjem or Norrønt.
Spørreorda som byrjar på -K, blir endra til å ha hv start, ved at nytta dei Norrøne ugafane av Orda:
- Hvi
- Hvar
- Hvat
- Hvernig
- Hvilke
- "ikke" i staden fyr "ikkje", sidan "ikke" høyrast nærare den Norrøne Formen "Ekki"
- "Myke" nyttast i staden fyr "Mykje"
- Formane "mig" og "dig" nyttast i staden fyr "meg" og "deg".
- "Detta", Dessa, Denna nyttast i staden fyr Dette, disse, og denne
- "Efter", i staden fyr "Etter"
- "Kem", heller enn "kjem"
- Ord som ofte byrjar med "til" (f.eks. tilgi), byrjar heller med "fyr" (lik det Norrøne fyri-gefa)
- Ingen palaterisering (følge istedanfyr følgje)
- Ord som endar med "v" (at hev, selv), endar heller med "f" (at hef, self)
- Ble og blir, endrast til vart og vert
- Seger og sag, istedanfyr seier/sier og sa
Dissa formane er likare dei Austlandske og nokon Trønderske former, som òg hev hv start, i tillegg til at vera meir tro til det Norrønte.
Med dessa endringane hefe ein eit Talemål som er:
- Forståleg fyr folk
- Kulturelt, som hev dialektar nærare Norrønt
- Dekker meir enn kun Vestlandet, ved å nytta norrøne trekk frå andre dialektar, og nytta norrøne lydar likare kva ein hev i andre dialektar.
Vidare på sida mi, gjer eg nokon fleire endringar: Personleg likar eg nytta Norrøne Ord. Eg likar dei norrøne Tekstane, og nyttar derfyr enkelte ord derfra. Inspirasjon er frá
https://heimskringla.no/wiki/Völuspá
- Or – fra, av
- Årle – urtid
- Fordom – eldre tider
- Undorn – formiddagen
- Aften – ettermiddagen
- Sønn – Synn
- Vig – Krig