Dårlig ordforråd
Noe som irriterer meg er når folk bytter ut norske ord med engelske ord, fordi de ikke kommer på det norske ordet, eller at de bare synes det engelske ordet høres kult ut (dette gjelder særlig eldre folk. Kanskje de tror det viser til engelskkunnskaper..).
Et eksempel er «basically». Å bruke det ordet er ikke bare dårlig norsk ordforråd, men engelskmenn vil også anse bruk av det ordet som dårlig engelsk ordforråd.
Man får heller ta seg til å snakke ordentlig norsk.
Folk bruker også ofte engelsk hvis det skal si noe som er vanskelig å uttrykke uten et ordtak, men veit de om ikke om et passende ordtak. Folk får lære seg ordtak.
Et råd er å ikke bruke tyske ord (eller engelske ord), men heller særnorske ord.
Nå må det sies at mange ord på norsk som ligner på tyske ord ikke er lånt fra tysk, fordi begge språkene stammer fra urgermansk. Ofte er det ord som starter med «be», «for», «er» … «nyttig», det finnes gjerne bedre norske uttrykk.
Ivar Aasens grammatikk.. Dativ
Norsk Grammatik gir Aasen eit systematisk oppsett av bøyingsformer for substantiv og pronomen slik han meiner dei bør vere i eit norsk skriftspråk bygd på dialektgrunnlag. Dativ finst her som eige kasus i bøyingsskjema, sjølv om akkusativ og nominativ i mange former står saman.
Eksempler
Han såg honom setja seg ned. Eg gjekk til dome. De stod ved enda. lag med song og spel drog me inn i salane og helsa på skaalom. Dei song gamle visur, og alle minna på visom...
Trekk ved Østlandsk dialekt
Tonefall
Østnorsk har lav tone først i ordet, og tonen stiger mot slutten av ordet (kalt lavtone-dialekter).
Kilde: https://snl.no/kløyvd_infinitiv
Kløyvd infinitiv
Kløyvd infinitiv er veksling mellom a og e i slutten av infinitivsformer av verb. I nokre dialekter sluttar alle infinitivsformer på -e, i andre sluttar infinitiva på -a, medan dialekter med kløyvd infinitiv har -a i nokre infinitivsformer og -e i andre.
I austnorske dialekter, som altså har kløyvd infinitiv, kan ein til dømes seie å væra og å sova, men å kjøpe og å skrive.
Jamvektsloven går ut på at tostava ord i gammalnorsk (norrønt) med kort rotstaving og jamt trykk på båe stavingane (jamvektsord) har halde på den opphavlege kvaliteten av endevokalen -a i austlandsk og trøndersk: å væra, å såvå.
I austnorske dialekter er det 200–300 verb som tradisjonelt får a-ending i systemet kløyvd infinitiv (jamvektsverba). Dei andre verba (overvektsverba) får e-ending.
Eksempel på jamvektsverb er: baka, eta, fara, flytta, gjera, gjeva, hata, klaga, kunna, lesa, lova, rydja, seia, sitja, skjera, sova, stela, tapa, telja, velja, veta, veva – og mange fleire.
Aga, aka, ala, ana, apa, asa, baka, bala, bana, basa, beda, belja, bera, betala, beva, bevara, blada, blika, boda, bora, bosa, braga, braka, brasa, byrja, daga, dala, dana, delja, detta, draga, drepa, drynja, drysja, duna, dvelja, dynja, dølja, eta, eva, fara, fata, ferja, flaga, flara, flas(s)a, flata, flysja, flytta, flòta, fola, freda, frega, fremja, froda, gaga, gala, gana, gapa, gilja, gjera, gjeta, gjeva, glada, glana, gleda, gluma, gnaga, gnika, gova, grava, gremja, gropa, gruna, grysja, gula, gysja, haga, haka, hama, hata, hava, hela, hemja, herja, hesja, heta, hevja, hjala, hom(m)a, hylja, hysja, hòla, hòpa, hølja, jaga, kaka, kara, kava, kjasa, kjea, klaga, klaka, kleda, kløvja, knaka, knasa, knisa, knoda, kola, kom(m)a, kraka, krasa, krava, kreka, krevja, krita, krota, kunna, kveda, kvetja, kvika, kvima, lada, laga, lapa, lata, lava, le(d)a, leka, lem(m)a, lemja, lepja, lesa, leta, lova, luta, léta, maka, mala, mana, masa, mata, meda, moka, mola, mona, møkja, nasa, nava, neva, olboga, para, pela, pesa, posa, prata, raga, raka, rana, rapa, rasa, reka, remja, reva, roda, rydja, rysja, saga, saka, sama, seda, seia, sela, selja, semja, setja, sitja, skada, skaka, skala, skapa, skara, skava, skilja, skipa, skjena, skjera, skjøn(n)a, skoda, skota, skrapa, skrata, skreva, skul(l)a, skvala, skylja, skòla, skòra, slava, sleva, smaka, smala, smørja, snaka, snara, snasa, sova, spada, spara, spekja, spela, spora, spraka, sprala, spørja, spøta, staga, staka, stava, steda, stega, stela, stota, streka, streta, streva, stynja, styrja, svada, svaga, svala, svara, svemja, sverja, svipa, symja, taka, tala, tana, tapa, tasa, teia, tela, telja, temja, tenja, tevja, timja, tola, tora, tosa, treda, trega, trota, tvika, tvoga, tysja, umaka, una, uveta, uvita, vada, vaka, vara, vasa, vega, velja, venja, vera, verja, veta, veva, vevja, vilja, vima, vita, vraka, ylja, yrja, ølja, åtvara.
Tjukke lyder
Kilde: https://snl.no/østnorsk
Sammen med tjukk l i østnorsk følger også at dialektene her har retroflekse (tjukke) lyder. Slike lyder oppstår når tjukk l støyter sammen med t, d, n, l, s eller r. Lydene smelter sammen.
Også konsonanten -r skaper slik sammensmelting. Dette skjer i ord som ert, ferdig, barn og ærlig. En hører ikke r-en i slike ord, bare den sammensmelta lyden, som er et eget fonem i østnorske talemål.
Partisipp av sterke verb
Partisipp av sterke verb ender på -i (etter i) og -e (etter andre vokaler): har biti, fare.
Eksempel: bryte – brøyt – bryti
