Gevira
Her har jeg lagt inn forskjellige utkast fra artikler som jeg synes er interessante.
Mange av utkastene kommer fra artikler på https://www.norgeshistorie.no/
Norske kolonier i Amerika
noe tekst
Offringer
Hjortedyret er også til stede som offer. Hode og gevir er funnet nedsenket i myrer og våtmark. Stridsøkser inspirert av geviret, er også ofret i elver og vann.
Gevirliknende økser eller staver med dyrehoder er kjent fra helleristningene, men også som offer- og gravgaver fra de nordiske landene og fra Russland.
Snøggfart
Utstyr for raske reiser finnes også fra steinalderen. Fra omtrent samme tid som de eldste båtene har vi ski og sleder. Der elver og vann frøs til om vinteren, ble vannveiene forvandlet til autostradaer for ski- og sledekjørere.
Selv om hunden var temmet og en del av husstanden, ble den ikke brukt som trekkraft. Det var menneskene selv som sto for framdriften. De eldste funnene av trekkhundutstyr stammer fra Thule-kulturen i Alaska og dateres til 1200-tallet etter Kristus.
Selv uten trekkhjelp fra hundene kunne man ferdes langt og fort på ski og med slede. En sledemeie fra Finland er for eksempel laget av tre som vokste øst for Uralfjellene. Uralfjellene ligger mer enn 150 mil øst for Finland. Det sier litt om rekkevidden til transportutstyret.
Det var med steinalderutstyr, ski og sleder trukket av menn, at Fridtjof Nansen i sin tid satte Norge på verdenskartet som oppdager- og sportsnasjon. Steinalderens reiseutstyr har skapt den moderne norske kulturen og er fremdeles viktige deler av den norske selvforståelsen. Hva hadde vi vært uten ski og båter?
Hva vet vi om språket i Norge for 3000 år siden?
For å forstå hvorfor de indoeuropeiske språkene har så mye felles, har språkforskere prøvd å spore røttene til ord og uttrykk bakover i tid. På denne måten har de rekonstruert et språk de kaller proto-indoeuropeisk, og som antas å kunne være forløperen til de ulike indoeuropeiske språkene vi kjenner.
Arkeologiske funn kan bidra til å datere ord og uttrykk. Ved å kartlegge spredningen av nye teknologier eller oppfinnelser, kan man med en viss treffsikkerhet tidfeste ord og deres opphavsområde. For eksempel har ord for hest og vogn vært viktige brikker i det indoeuropeiske puslespillet.
Noen indoeuropeiske ord ser ut til å ha oppstått i Nord-Europa. Dette er ord som har med skip og sjøfart å gjøre, og som kan ha blitt tatt opp i det germanske språket fra andre, ikke-indoeuropeiske språkgrupper i nord.
Enkelte ord og stedsnavn har overlevd fra bronsealderen i mer eller mindre uendret form. Både Hunn i Fredrikstad og Arna i Bergen, begge opprinnelig elvenavn, er eksempler på slike navn. Også andre, i dag uforståelige stedsnavn, kan ha oppstått i bronsealderen, om ikke før. Eksempler er Sola og Madla, som ligger i rike bronsealderbygder på Jæren.
Keltisk innflytelse i Norge
Også i Norge finner vi gjenstander som opprinnelig stammer fra keltiske områder. Flere såkalte La Tène-fibler fant veien til graver på våre breddegrader. Også typiske keltiske halsringer og andre små gjenstander med La Tène-ornamentikk er funnet.
Sannsynligvis kom kunnskapen om jernutvinning fra kelterne. Teknologien og bruken av sjaktovner var den samme. Dessuten er ordet jern mest trolig avledet fra det keltiske isarno.
Runene: det første skriftspråket
Den eldste runerekka hadde 24 tegn og kalles FuÞark etter de første seks symbolene. Senere ble runealfabetet forkorta til bare 16 tegn.
Runene bestod av loddrette og skrå streker, men aldri vannrette eller runde linjer slik det latinske alfabetet hadde. Sannsynligvis ble tegnene opprinnelig utvikla for å kunne skjæres i tre. Vannrette linjer synes gjerne dårlig i treverk på grunn av årringstrukturene, og krumme linjer er vanskelige å skjære.
Likevel opptrer de fleste bevarte runeinnskrifter på stein, høyst sannsynlig fordi gjenstander av tre i liten grad er blitt bevart.
