Olav spør sin yverste Hærfyrar, Oskar: "Når Tiden kem, veit du hvar din lojalitet er?"
Oskar: "Min lojalitet... Når eg vart med i Hirden, sverget vi vår lojalitet og liv til Kongen."
Dagen efter... Stortinget har eit møtes som vanlig. Politikarne sitt fordelt efter partilinjar. De krangler, presidenten roer.
Eit rønnande dunk høyrast fra den store døren inn til Stortinget. Tre bank på rad. Olav trår sakte inn, efter han fylgj tvo Hirdar.
Presidenten og Stortinget stilnet når Olav går opp til Talerstolen:
Olav: "Bemektiget af oldstidens lov, eg nyttar min eldgamle rett, eg herav erklærer Stortinget opplaust."
Fleire Hirdar trår inn i rommet. Politikarne byrjar å varta meir rastleuse, nokon af varta høye.
Olav dunker igjen med staven for stillhet, og stillheit vart det. All denna lyden, demmer deire. Dere slåss her blandt derie self. Fyr opptatt af partiinteresser, kan Deire ikke vedta Rikets sikkerheit. Ulikt deire... Eg er fydt og avlet fyr at rå. Eg veljar ikke. Som ein korn, er eg ikke avlet fyr mig self, men fyr ein einaste betydning. Mine årer og blod, er detta landet. Herr President, eg krever, som Konge, at du formidle samlingen at detta er min rett."
Presidenten: "Deirast Majestet..."
President: "Dette er inna din rett, som du hersker."
Stortinget vart opplaust den dagen. Det fortsatte at finnast, men eigentlig med inga reel makt. Kongen fikk regjeringsmakt, kunne fritt foreslå og få igjennom politikk i Stortinget, og forhybndre annen politikk.
Tvo uker seinare vart Kongen signa i Nidarosdomen, 22 juni 1958. Eftersom Hirden hovedkvarter var i Nidaros, var også Kongens maktbase der, og byen vart ein naturlig tilholdssted. Offisielt fortsatte Oslo som hovedstad, men Kongen vart i Nidaros, og derefter politikare også i Nidaros, som i praksis fungerte som hovedstad.
←
→
Olav spør sin yverste Hærfyrar, Oskar: "Når Tiden kem, veit du hvar din lojalitet er?"
Oskar: "Min lojalitet... Når eg vart med i Hirden, sverget vi vår lojalitet og liv til Kongen."
Dagen efter... Stortinget har eit møtes som vanlig. Politikarne sitt fordelt efter partilinjar. De krangler, presidenten roer.
Eit rønnande dunk høyrast fra den store døren inn til Stortinget. Tre bank på rad. Olav trår sakte inn, efter han fylgj tvo Hirdar.
Presidenten og Stortinget stilnet når Olav går opp til Talerstolen:
Olav: "Bemektiget af oldstidens lov, eg nyttar min eldgamle rett, eg herav erklærer Stortinget opplaust."
Fleire Hirdar trår inn i rommet. Politikarne byrjar å varta meir rastleuse, nokon af varta høye.
Olav dunker igjen med staven for stillhet, og stillheit vart det. All denna lyden, demmer deire. Dere slåss her blandt derie self. Fyr opptatt af partiinteresser, kan Deire ikke vedta Rikets sikkerheit. Ulikt deire... Eg er fydt og avlet fyr at rå. Eg veljar ikke. Som ein korn, er eg ikke avlet fyr mig self, men fyr ein einaste betydning. Mine årer og blod, er detta landet. Herr President, eg krever, som Konge, at du formidle samlingen at detta er min rett."
Presidenten: "Deirast Majestet..."
President: "Dette er inna din rett, som du hersker."
Stortinget vart opplaust den dagen. Det fortsatte at finnast, men eigentlig med inga reel makt. Kongen fikk regjeringsmakt, kunne fritt foreslå og få igjennom politikk i Stortinget, og forhybndre annen politikk.
Tvo uker seinare vart Kongen signa i Nidarosdomen, 22 juni 1958. Eftersom Hirden hovedkvarter var i Nidaros, var også Kongens maktbase der, og byen vart ein naturlig tilholdssted. Offisielt fortsatte Oslo som hovedstad, men Kongen vart i Nidaros, og derefter politikare også i Nidaros, som i praksis fungerte som hovedstad.
←
→